Forskningsmetoder – Komplett guide til forskningsdesign

Å forske vil si å samle inn, analysere og tolke data på en systematisk måte for å få bedre forståelse av verden rundt oss. Metodene man bruker, og måten forskningen legges opp på, er avgjørende for resultatenes troverdighet. Både studenter og erfarne forskere står overfor en rekke valg når de skal designe et prosjekt, fra å formulere problemstillingen til å velge kilder og skrive den ferdige artikkelen.

Ulike fagområder og tradisjoner legger føringer for hva som regnes som god forskning. Likevel finnes det grunnleggende prinsipper som går igjen på tvers av disipliner. Denne artikkelen ser nærmere på sentrale aspekter ved forskningsmetoder og -design, basert på et utvalg anerkjente akademiske kilder.

Det er viktig å understreke at forskning er en iterativ prosess. Man utvikler spørsmål, tester hypoteser og justerer tilnærmingen etter hvert som ny kunnskap kommer til. Å forstå rammeverket for dette arbeidet er første skritt mot å kunne gjennomføre solid forskning selv.

Hva kjennetegner formell forskning?

Formell forskning skiller seg fra dagligdagse undringer ved at den følger en strukturert og systematisk fremgangsmåte. Ifølge AP Capstone-programmets definisjon handler det om en målrettet prosess med flere tydelige kjennetegn.

Blant de sentrale kjennetegnene ved formell forskning finner man følgende innsikter:

• Forskning ledes av et forskningsspørsmål eller en hypotese som skal besvares eller testes.
• Man aksepterer kritiske antakelser som setter rammer for tolkningen av resultatene.
• Data er nødvendig for å kunne løse problemet eller besvare spørsmålet.
• Prosessen er syklisk eller helikal – den beveger seg fremover gjennom gjentatte iterasjoner.
• Kunnskapsgap identifiseres som utgangspunkt for å finne et egnet emne.
• Planlegging for 8-9 måneder anbefales for større studentprosjekter.
• Klassifisering av emnet, for eksempel via Dewey-desimalsystemet, kan hjelpe med å strukturere arbeidet.

Tabellen under oppsummerer nøkkelfakta fra flere av kildene som er gjennomgått:

Hvordan utformer man et forskningsdesign?

Forskningsdesignet er planen for hvordan man skal gå frem for å besvare spørsmålene sine. Det omfatter alt fra valg av metode til utvelgelse av enheter og analyse av data. Philippe C. Schmitter ved European University Institute har utviklet et rammeverk for sosial- og politisk forskning som belyser flere sentrale beslutninger.

Hvordan formulerer man en god problemstilling?

Emneformuleringen må avgrense temaet i tid, rom og kultur. Begreper må oversettes til målbare variabler. Det anbefales å starte bredt og deretter raffinere spørsmålet gjennom å finne anomalier i eksisterende litteratur, slik Harvard Writing Project beskriver i sin veiledning for bacheloravhandlinger i statsvitenskap.

Hva innebærer variabeloperasjonalisering?

Operasjonalisering handler om å gjøre abstrakte begreper målbare. Schmitter understreker at man først må konseptualisere – altså bestemme hva begrepet innebærer – og deretter bestemme hvordan det skal måles. Kategoriene bør være både inklusive og eksklusive for å unngå tvilstilfeller.

Hvordan unngår man bias i utvalg?

Ved sakseleksjon er det sentralt å maksimere variasjonen i de uavhengige variablene. Man bør unngå å velge enheter basert på den avhengige variabelen, da dette kan skape systematisk skjevhet. Schmitter anbefaler såkalte «nested strategies», der man starter med et stort antall enheter og få variabler, for så å gå over til et lite antall enheter og mange variabler.

Hvordan skriver man en forskningsartikkel?

Hilgartner (2012) gir i sin veiledning for ikke-engelskspråklige klare anbefalinger for hvordan en vitenskapelig artikkel bør struktureres. Standardformatet består av innledning, metoder, resultater, diskusjon/konklusjon, takk og referanser. Den sentrale seksjonen beskriver hva som ble gjort og hva man fant.

Hva bør metodeseksjonen inneholde?

Metodedelen skal beskrive fremgangsmåten så presist at andre forskere kan gjenta studien. For ikke-engelskspråklige forfattere er det særlig viktig å være nøyaktig for å unngå misforståelser. Angi design, populasjon, utvalgsmetode, instrumenter og analyseteknikk.

Hvordan bygge opp et forskningsforslag?

Adventist University of Africas håndbok for postgraduate-studier skisserer en tredelt struktur for forskningsforslag. Kapittel 1 inneholder bakgrunn, problemstilling, teoretisk ramme, betydning, avgrensning og definisjoner. Kapittel 2 gir en gjennomgang av litteratur og relaterte studier. Kapittel 3 beskriver design, populasjon, utvalg, instrumenter (med validitet og pålitelighet) samt analyseplan. For informatikkspesifikke prosjekter bør man i tillegg spesifisere område, metodikk, verktøy og evalueringsplan.

Hvor finner man relevante kilder?

Harvard Writing Project gir konkrete råd for kildesøk til akademiske oppgaver. Start med å identifisere emneord snarere enn å søke på løse stikkord. Gode baser for samfunnsvitenskapelige oppgaver inkluderer Hollis (bøker og emneord), JSTOR (eldre tidsskrifter) og Academic Search Premier (nyere artikler).

Internasjonal forskning kan åpne for finansieringsmuligheter og bredere datatilgang. Medisinstudenter som planlegger forskning i utlandet, bør sette seg inn i vertsinstitusjonens retningslinjer og søke om relevante midler i god tid.

Hvordan ser en typisk forskningsprosess ut over tid?

En forskningsprosess følger sjelden en helt lineær tidslinje, men visse faser går igjen. Basert på materialet fra flere kilder kan man skissere en typisk fremdrift:

1. Identifiser kunnskapsgap – Finn et område der eksisterende forskning ikke gir svar, eller der det finnes motsetninger.
2. Formuler problemstilling og hypotese – Avgrens emnet i tid, rom og kultur, og definer variabler.
3. Gjennomfør litteratursøk – Bruk fagdatabaser som JSTOR og Academic Search Premier for å kartlegge eksisterende kunnskap.
4. Design forskningsopplegget – Velg metode, populasjon, utvalg og analyseteknikk.
5. Samle inn data – Gjennomfør undersøkelser, eksperimenter eller dokumentanalyser i henhold til planen.
6. Analyser og tolk resultater – Bearbeid data, test hypoteser, og trekk konklusjoner.
7. Skriv og formidle – Strukturer artikkelen med innledning, metoder, resultater, diskusjon og referanser.
8. Revider og publiser – Bearbeid teksten basert på tilbakemeldinger og send inn til tidsskrift eller vurdering.

Hva er sikkert, og hva er fortsatt uklart innen forskningsmetode?

Selv om forskningsmetodikk er et modent fagfelt, finnes det områder der ulike tradisjoner trekker i forskjellige retninger. Tabellen under oppsummerer etablert kunnskap og uavklarte spørsmål.

Hvilken betydning har forskningsdesign for resultatenes troverdighet?

Forskningsdesignet legger grunnlaget for hele prosjektet. Et velfundert design sikrer at dataene som samles inn, faktisk kan belyse problemstillingen. Ifølge Schmitter ved EUI er det særlig viktig å tenke gjennom sakseleksjon og operasjonalisering av variabler for å unngå systematiske feil.

Håndboken fra Adventist University of Africa fremhever at validitet og pålitelighet må vurderes allerede i designfasen. Dette gjelder både for kvantitative og kvalitative studier. Uten et solid design risikerer man at selv den mest omfattende datainnsamlingen gir lite verdifulle resultater. For å sikre at innsamlede data faktisk kan belyse problemstillingen, er det viktig å tenke gjennom sakseleksjon og operasjonalisering av variabler for å unngå systematiske feil, og du kan finne mer informasjon om forskningsmetoder på Hur blir man pilot.

Hvilke kilder danner grunnlaget for denne oversikten?

Oversikten bygger på flere anerkjente akademiske kilder. Nedenfor gjengis sentrale utsagn fra noen av dem.

“Standard struktur for forskningsartikler: Innledning, metoder, resultater, diskusjon/konklusjon, takk og referanser. Sentral seksjon beskriver hva som ble gjort og funnet.”

– Hilgartner, S. (2012), Science Research Writing: For Non-Native Speakers of English

“Forskning defineres som systematisk innsamling, analyse og tolkning av data for å øke forståelse av fenomener. 8 kjennetegn: starter med spørsmål, klar målformulering, bruker spesifikke metoder, bygger på eksisterende kunnskap, styres av hypoteser, aksepterer kritiske antakelser, krever data, er syklisk.”

– AP Capstone Research Summer Journal

“Emneformulering: Definer temporale, spatiale og kulturelle grenser. Variabeloperasjonalisering: Konseptualiser først, mål senere. Hypoteser: Test alltid positiv, negativ og null-hypotese. Sakseleksjon: Maksimer variasjon i uavhengige variabler.”

– Schmitter, Philippe C., The Design of Social & Political Research, EUI

“Finn emne ved å identifisere kunnskapsgap. Unngå kun søkeord – bruk emneord. Ikke selg akademisk arbeid.”

– Harvard Writing Project, Guide to Writing a Senior Thesis in Government

Hva er de neste stegene for videre utforskning?

Forskningsmetodikk er et felt i stadig utvikling, drevet frem av nye teknologier og tverrfaglige samarbeid. For den som ønsker å fordype seg ytterligere, kan det være nyttig å lese flere av de originale kildene som er referert til i denne artikkelen. Å forstå både prinsippene og fallgruvene i forskningsdesign er grunnleggende for å kunne produsere og vurdere vitenskapelig arbeid.