Minstepensjon utgjør det laveste nivået av alderspensjon fra folketrygden, utbetalt av NAV til personer med lav eller ingen opptjent tilleggspensjon. Ytelsen reguleres årlig etter grunnbeløpet (G) og skal sikre et økonomisk minimum for eldre som har hatt begrenset inntekt gjennom yrkeslivet.
Fra 1. mai 2025 økte grunnbeløpet til 130 160 kroner, en justering på 4,94 prosent. Dette løftet minstepensjonssatsene betydelig, særlig for enslige som mottar den særskilte satsen. Endringen på om lag 6 000 kroner i årlig pensjon påvirker anslagsvis 85 000 personer.
Ordningen gjelder primært for alderspensjonister født i 1953 eller tidligere, mens yngre årskull omfattes av garantipensjon. Full utbetaling forutsetter minst 40 års trygdetid i Norge.
Hva er minstepensjon?
Grunnleggende økonomisk sikkerhet for pensjonister uten tilleggspensjon, bundet til folketrygdens grunnbeløp.
Gjelder personer født 1953 eller tidligere med full trygdetid, med særskilte satser for enslige.
Enslige: 279 933 kr. Gifte/samboere: 200 144 kr. Garantipensjon for yngre: 242 418 kr / 224 248 kr.
Inngår i digital søknad om alderspensjon via nav.no. NAV vurderer automatisk minstepensjon ved beregning.
- Minstepensjon sikrer et minimumsnivå for personer med liten yrkesinntekt gjennom livet.
- Ytelsen reguleres årlig i takt med grunnbeløpet (G) i folketrygden.
- Fra 1. mai 2025 utgjør grunnbeløpet 130 160 kroner.
- Kun personer født i 1953 eller tidligere kan motta minstepensjon; yngre årskull får garantipensjon.
- Full trygdetid krever minst 40 års botid i Norge.
- Enslige mottar høyere satser enn gifte eller samboere.
- Ytelsen er skattepliktig og samordnes med tjenestepensjon.
| Faktum | Detaljer |
|---|---|
| Offisiell betegnelse | Minstepensjon fra folketrygden |
| Utbetaler | NAV |
| Gjelder årskull | Født 1953 eller tidligere |
| Minimumsalder | 67 år (for full rett ved kort botid) |
| Trygdetidskrav | 40 år for full sats |
| Grunnbeløp (G) 2025 | 130 160 kr |
| Reguleringsdato | 1. mai 2025 |
| Skatteplikt | Ja |
| Antall mottakere (des. 2025) | Ca. 119 649 |
| Enslige på særskilt sats | Ca. 75 482 |
Forskjellen fra alderspensjon
Alderspensjon er den overordnede betegnelsen på ytelsen fra folketrygden som kan tas ut fra 62 år. Minstepensjon representerer en spesifikk minstesats innenfor denne ordningen, beregnet for personer uten vesentlig opptjent tilleggspensjon. Mens garantipensjon supplerer inntektspensjon opp til et minimumsnivå for personer født i 1963 eller senere, utgjør minstepensjon en fast minstesats for eldre årskull.
Hvem har rett på minstepensjon?
Alder og botidskrav
Rett til minstepensjon gjelder primært for alderspensjonister født i 1953 eller tidligere. For denne gruppen sikrer ordningen et minimumsnivå når opptjent tilleggspensjon er liten eller fraværende. Full sats forutsetter minst 40 års trygdetid, det vil si botid i Norge med folketrygdmedlemskap. Kortere botid gir proporsjonal reduksjon i utbetalingen.
Personer født i 1963 eller senere omfattes ikke av minstepensjon, men får i stedet garantipensjon som beregnes fra første krone pensjonsgivende inntekt. Full garantipensjon krever tilsvarende 40 års trygdetid.
For å motta full minstepensjon må du ha 40 års trygdetid. Ved kortere botid i Norge reduseres beløpet proporsjonalt. Dette gjelder tilsvarende for garantipensjon for yngre årskull.
Inntekt og andre ytelser
Enslige minstepensjonister mottar en særskilt sats, mens gifte og samboere får en lavere sats. For par påvirkes støtten av samboerens inntekt eller pensjon. Har samboeren høy inntekt, kan dette redusere eller fjerne retten til minstepensjon. Tilsvarende vil egen høy inntekt etter pensjoneringsalder kunne redusere ytelsen.
Minstepensjon samordnes med tjenestepensjon etter krone-for-krone-prinsippet. Dette innebærer at økning i tjenestepensjon reduserer minstepensjonen tilsvarende. Pensjon og arbeid etter 67 år kan også påvirke den endelige utbetalingen avhengig av inntektsnivå.
Hvor mye utbetales minstepensjon?
Gjeldende satser 2025
Satser for minstepensjon og garantipensjon gjelder fra 1. mai 2025 til 1. mai 2026. Grunnbeløpet justeres årlig og danner grunnlaget for beregningen.
| Sats | Årlig beløp | Målgruppe |
|---|---|---|
| Minstepensjon særskilt sats | 279 933 kr | Enslige født 1953 eller tidligere |
| Minstepensjon lav sats | 200 144 kr | Gifte/samboere født 1953 eller tidligere, partner på pensjon/AFP |
| Garantipensjon høy sats | 242 418 kr | Enslige født 1963 eller senere |
| Garantipensjon ordinær sats | 224 248 kr | Gifte/samboere født 1963 eller senere |
Enslige minstepensjonister får fra mai 2025 en årlig økning på om lag 6 000 kroner. Statistikk fra desember 2025 viser at det finnes cirka 119 649 minstepensjonister i Norge, hvorav 75 482 er enslige på særskilt sats.
Skatt og justeringer
Minstepensjon er skattepliktig som ordinær alderspensjon fra folketrygden. Ytelser under utbetaling reguleres med 3,71 prosent fra 1. mai 2025. For personer med opptjening etter eldre regler før 2011 gjelder særtillegg som en del av beregningen.
Omkring 85 000 enslige minstepensjonister får høyere utbetaling fra mai 2025. Økningen kan likevel medføre reduksjon i bostøtte eller tjenestepensjon på grunn av samordningsreglene.
Hvordan søker man om minstepensjon?
Digital søknad via nav.no
Du søker om minstepensjon gjennom den ordinære søknaden om alderspensjon på nav.no. Søknaden bør sendes inn senest tre måneder før ønsket uttakstidspunkt. Uttak kan skje fra 62 år og opp til 75 år, selv om minstepensjonens fulle rettigheter oftest knyttes til 67 år ved kort botid.
Automatisk vurdering
NAV vurderer automatisk om du har rett til minstepensjon eller garantipensjon basert på din opptjening og trygdetid. Det er ikke nødvendig å søke spesifikt om minstepensjon; dette beregnes som en del av din totale alderspensjon. Se detaljer om minstepensjon utbetalt pr måned for månedlige beløp.
Søk senest tre måneder før du ønsker å ta ut pensjon. Ved forsinket søknad kan utbetalingen bli forsinket til måneden etter at søknaden er behandlet.
Når ble minstepensjon innført og hvordan har regelverket endret seg?
-
Folketrygden reformeres. Garantipensjon innføres for nye årskull, mens minstepensjon beholdes for eldre. Særtillegg gjelder for regler før 2011.
-
Grunnbeløpet øker til 130 160 kroner. Minstepensjonssatsene justeres opp med 4,94 prosent. Enslige får en ekstra økning på cirka 6 000 kroner årlig.
-
Antallet minstepensjonister er cirka 119 649, hvorav nesten 63 prosent er enslige på særskilt sats ifølge NAVs statistikk.
Hva er fastslått og hva varierer?
Fastslåtte forhold
- Minstepensjon gjelder kun for personer født i 1953 eller tidligere.
- Full sats krever nøyaktig 40 års trygdetid.
- Ytelsen er skattepliktig som alderspensjon.
- Regulering skjer årlig 1. mai etter grunnbeløpet.
- Enslige mottar høyere satser enn personer med partner.
Variable forhold
- Endelig nettobeløp avhenger av samordning med tjenestepensjon.
- Bostøtte og andre ytelser kan bli redusert ved økning i minstepensjon.
- Uttaksalder kan variere mellom 62 og 75 år, men minstepensjon krever som regel 67 år for full rett.
- Samboers inntekt påvirker stønaden individuelt.
Hvilken rolle spiller minstepensjonen i samfunnet?
Minstepensjonen utgjør en bærebjelke i det norske velferdssystemet for eldre med svak tilknytning til arbeidslivet. Ordningen forhindrer fattigdom blant pensjonister som har hatt lav lønn, deltidsarbeid eller korte karrierer. Ved å garantere et minimumsnivå uavhengig av tidligere inntekt, bidrar systemet til økonomisk trygghet for sårbare grupper.
Overgangen til garantipensjon for yngre årskull fra 2011 representerer en modernisering der opptjening fra første krone vektlegges, samtidig som minstenivået opprettholdes. SSB dokumenterer denne overgangen og de presise definisjonsforskjellene mellom ordningene.
Kilder og faktagrunnlag
Faktagrunnlaget er hentet fra NAVs offisielle dokumenter, Statistisk sentralbyrå og Pensjonistforbundet. Tall for 2025 er bekreftet gjennom NAVs reguleringsvedtak og statistiske publikasjoner.
Minstepensjon er det laveste nivået av alderspensjon fra folketrygden for personer med lav eller ingen tilleggspensjon, og den reguleres årlig med grunnbeløpet (G).
NAV, reguleringsinformasjon 2025
Kort oppsummert
Minstepensjon sikrer et økonomisk minimum for alderspensjonister født i 1953 eller tidligere med liten opptjening. Fra mai 2025 utgjør satsen 279 933 kroner for enslige og 200 144 kroner for gifte eller samboere, basert på full trygdetid. Ytelsen søkes digitalt via NAV som del av alderspensjonen. Vurderingen skjer automatisk. For deg som vurderer å jobbe videre, finner du informasjon om pensjon og arbeid etter 67 år i vår egen guide.
Ofte stilte spørsmål
Er minstepensjon skattepliktig?
Ja, minstepensjon er skattepliktig som ordinær alderspensjon fra folketrygden og inngår i personinntekten.
Hva hvis jeg har utenlandsk pensjon?
Utenlandsk pensjon kan påvirke beregningen av minstepensjon avhengig av avtaler mellom landene. NAV vurderer samordning ved søknad.
Kan jeg jobbe samtidig som jeg får minstepensjon?
Ja, men høy inntekt kan redusere eller fjerne retten til minstepensjon. Ytelsen samordnes også med tjenestepensjon.
Hva er forskjellen på minstepensjon og garantipensjon?
Minstepensjon er en fast minstesats for født 1953 eller tidligere. Garantipensjon supplerer inntektspensjon opp til minimumsnivå for født 1963 eller senere.
Må jeg søke spesifikt om minstepensjon?
Nei, NAV vurderer automatisk om du kvalifiserer til minstepensjon eller garantipensjon når du søker om alderspensjon.
Hvorfor får enslige høyere minstepensjon enn gifte?
Enslige har høyere levekostnader per person og mottar derfor en særskilt sats. Gifte/samboere forutsetter delte utgifter og får lavere satser.
Hva skjer med minstepensjonen hvis jeg flytter sammen med noen?
Sivilstandsendring til samboer eller ektefelle medfører overgang til lav sats. Samboerens inntekt eller pensjon kan også påvirke stønaden.
