Rentes rente-kalkulator: se hvor mye sparingen vokser

Forskjellen mellom egne innskudd og sluttbeløpet er samlet avkastning – ikke bare rentes rente-effekten. Beregningen avhenger også av når innskuddene gjøres, og om renten er nominell eller effektiv.

Hvordan bruker du rentes rente-kalkulatoren?

1. Legg inn startbeløpet. Det er pengene du allerede har spart. Bruk null hvis du starter uten oppsparte penger.
2. Velg månedlig sparebeløp. Bruk et beløp du faktisk har rom for i budsjettet.
3. Legg inn rente eller avkastning. For banksparing tar du utgangspunkt i renten banken tilbyr. For investeringer er avkastningen en antakelse.
4. Velg hvor lenge du skal spare. Endre deretter én forutsetning om gangen for å se hva som påvirker resultatet.

Prøv gjerne både lavere og høyere avkastning. Da ser du hvor avhengig sparemålet er av renten du har valgt. Du kan også sammenligne med Finanskontroll sin kalkulator, men kontroller at beregningsforutsetningene er like.

Hvor mye blir 1 000 kr i måneden over tid?

Eksempel: Du starter uten sparepenger, setter inn 1 000 kr ved slutten av hver måned og lar all avkastning bli stående. Vi bruker 5 % nominell årsrente, fordelt på månedlige renteperioder. Skatt og kostnader er ikke trukket fra.

Forskjellen mellom innskudd og sluttbeløp er samlet avkastning. Den består både av avkastning på pengene du setter inn, og avkastning på tidligere opptjent avkastning. Hele forskjellen er altså ikke bare rentes rente-effekten.

Hvordan regner du ut rentes rente selv?

Uten nye innskudd og med én rentetilskrivning i året er formelen enkel:

Sluttbeløp = startbeløp × (1 + årlig rente)^antall år.

Eksempel: 20 000 kr med 5 % årlig rente i 10 år gir 20 000 × 1,05^10 ≈ 32 578 kr. Renten skrives som desimaltall i formelen: 5 % blir 0,05.

Med månedlige innskudd må du også beregne veksten til hvert innskudd. Formelen i eksemplet over forutsetter innbetaling ved slutten av måneden. Har du et startbeløp, legges veksten av dette til: startbeløp × (1 + 0,05 / 12)^240.

Hvorfor viser kalkulatorer ulike sluttbeløp?

To kalkulatorer kan gi forskjellige svar selv om begge bruker «5 % årlig rente». Den ene kan behandle dette som nominell årsrente med månedlig rentetilskrivning, mens den andre bruker effektiv årsrente.

Ved månedlig rentetilskrivning blir effektiv årsrente høyere enn nominell årsrente. Les mer om forskjellen mellom nominell og effektiv rente før du sammenligner resultater.

Tidspunktet for innskuddene spiller også inn. Et innskudd i starten av måneden får én renteperiode mer enn et innskudd ved månedsslutt. Sammenlign derfor startbeløp, spareperiode, rentegrunnlag og innbetalingstidspunkt – ikke bare prosentsatsen.

Hvor lang tid tar det å doble pengene med 72-regelen?

Del 72 på den årlige avkastningen i prosent. Svaret gir en omtrentlig doblingstid for et beløp som står urørt, uten nye innskudd eller uttak.

72-regelen er en snarvei, ikke en nøyaktig beregning. Den sier heller ikke når en sparekonto med løpende innskudd vil nå dobbelt så høy saldo: nye innskudd øker også saldoen.

Hva betyr skatt, kostnader og inflasjon for resultatet?

Kalkulatorbeløpet bør leses som en beregning før skatt og kostnader hvis disse ikke uttrykkelig er tatt med. Ordinær skattesats på renteinntekter er 22 % i 2026. Les om skatt på renteinntekter for hvordan dette påvirker banksparingen.

For fond avhenger skatten av fondstypen. Du kan derfor ikke bruke skatten på bankrenter som en generell sats for investeringer. Se skatt på fond før du sammenligner spareformer.

Inflasjon gjør at et fremtidig kronebeløp kjøper mindre dersom prisene stiger. Saldoen kan vokse samtidig som kjøpekraften vokser mindre. Inflasjon og kjøpekraft forklarer denne forskjellen.