Når du setter i gang med et litteratursøk, kan du raskt oppdage at du mangler det mest grunnleggende: et presist søkeord. Du vet hva du leter etter, men du kjenner ikke den riktige termen som databasen forventer. Dette er en svært vanlig situasjon, og den har flere løsninger.
Problemet oppstår ofte i møte med fagspesifikke databaser, der emneord og kontrollerte vokabularer avgjør om du får treff eller ikke. I stedet for å gjette, finnes det konkrete teknikker som hjelper deg å finne frem til riktig begrep. Kildene peker på alt fra fritekstsøk til trunkering og systematisk bruk av synonymer.
Hva betyr det når søkeordet er ukjent?
Uttrykket “ukjent søkeord” brukes sjelden som en formell fagterm. I praksis beskriver det situasjoner der du ikke kjenner det riktige ordet, emneordet eller begrepet som bør brukes i et søk. Løsningen ligger i å identifisere synonymer, beslektede termer, alternative stavemåter eller de riktige emneordene fra databasens kontrollerte vokabular.
Du kjenner temaet, men ikke den korrekte termen som gir treff i databasen.
Fagspråk, emneordssystemer eller flere navn på samme fenomen.
Finne synonymer og beslektede ord for å dekke begrepsrommet.
Fritekstsøk, emneordregistre, trunkering og boolske operatorer.
Viktige innsikter om søk med ukjente ord
- Ulike betegnelser kan brukes om samme fenomen – derfor må du søke med flere ord parallelt.
- Fritekstsøk matcher ord i tittel, sammendrag og emneord, og er nyttig når emneordet er ukjent.
- Kontrollerte vokabularer som MeSH-termer finnes i databaser som PsycInfo, Cinahl og Eric.
- Trunkering med * gir treff på alle varianter av en ordstamme.
- Anførselstegn låser søket til en eksakt frase og øker presisjonen.
- Boolske operatorer som OR og NOT hjelper deg å bygge ut eller avgrense søket.
- Indekseringen av relevante artikler avslører hvilke emneord databasen selv bruker.
Sammenligning av sentrale søketeknikker
| Teknikk | Formål | Eksempel |
|---|---|---|
| Synonymer med OR | Fange opp ulike navn på samme fenomen | diabetes OR sukkersyke |
| Fritekstsøk | Matche ord i tittel, sammendrag og emneord | Søk uten emneordfilter |
| Emneord (MeSH) | Bruke databasens kontrollerte vokabular | MeSH i PubMed |
| Trunkering | Dekke alle ordendinger fra én stamme | barn* gir barn, barnehage, barndom |
| Anførselstegn | Søke på en fast frase i riktig rekkefølge | “Ola Nordmann” |
| Indekseringssjekk | Se hvordan relevante artikler er merket | Emneord i trefflisten |
| NOT | Fjerne irrelevante treff | søk NOT irrelevant |
Hvordan finner du frem når du ikke kjenner søkeordet?
Når utgangspunktet er et ukjent eller uklart søkeord, finnes det flere strategier som kan tas i bruk. Kildene er tydelige på at du bør starte med det åpenbare og deretter bygge ut med flere synonymer. Deretter kan du bevege deg inn i fritekstsøk og emneordregistre.
Start med synonymer og alternative ord
Søk & Skriv understreker at ulike betegnelser kan brukes om samme fenomen. Et søk på diabetes OR sukkersyke fanger opp flere publikasjoner enn hver term alene. Dette er spesielt viktig når det ukjente ordet kan ha flere navn.
Skriv ned alt du vet om temaet. Deretter finner du synonymer og nærliggende begreper. Søk deretter med OR mellom alternativene for å maksimere treffbredden.
Bruk fritekstsøk som inngangsport
Fritekstsøk er ofte den raskeste veien inn når emneordet er ukjent. Søket matcher ord i tittel, sammendrag og emneord, og gir deg et første sett med resultater som du kan analysere videre. Når du har funnet relevante artikler, bør du sjekke hvordan de er indeksert – det avslører hvilket emneord databasen selv bruker.
Utforsk emneordregistre og kontrollerte vokabularer
I systematiske litteratursøk bør du lete frem MeSH-termer og andre emneord i relevante databaser. Hvis du finner en artikkel som treffer godt, kan indekseringen vise deg nøyaktig hvilke emneord du bør bruke i videre søk.
Emneord varierer mellom databaser. Et emneord i PsycInfo er ikke nødvendigvis det samme i Cinahl eller Eric. Sjekk alltid det kontrollerte vokabularet i den enkelte databasen.
Hvilke konkrete søketeknikker kan du ta i bruk?
Trunkering med *
Nasjonalbiblioteket forklarer at * kan brukes når du er usikker på ordendinger. Søket barn* gir treff på barn, barnehage, barneskole og barndom. Teknikken er nyttig når du kjenner stammen, men ikke hele ordformen.
Eksakt frase med anførselstegn
Hvis du mistenker at søkeordet er en fast frase, kan du bruke anførselstegn. Søket “Ola Nordmann” gir kun treff der ordene står inntil hverandre i riktig rekkefølge. Dette øker presisjonen betydelig.
Boolske operatorer for presisjon
OR brukes for å inkludere synonymer, mens NOT fjerner irrelevante treff. Kombinasjonen av disse operatorene gjør at du kan bygge et søk som både favner bredt og samtidig unngår støy.
Å bruke for få synonymer er den vanligste feilen når søkeordet er ukjent. Én enkelt term fanger sjelden opp hele bredden av relevant litteratur. Bruk OR for å inkludere flere alternativer.
Hvordan håndterer du ukjente termer på fremmedspråk?
Serpstat-kilden peker på at ord-for-ord-oversettelse ofte mislykkes i søk på fremmedspråk. I stedet bør du finne konkurrenter eller relevante kilder i målspråket, analysere hvilke ord de faktisk bruker, oversette og filtrere bort irrelevante varianter. Hjelp fra en som behersker språket, kan være avgjørende.
Hvilke trinn bør du følge i et systematisk søk?
- Skriv ned det du vet om temaet.
- Finn synonymer og nærliggende begreper.
- Søk med OR mellom alternativene.
- Bruk trunkering der ordendelser er usikre.
- Sjekk emneord i relevante databaser.
- Se på indekseringen av gode treff.
- Begrens med NOT hvis du får for mye støy.
- Bruk anførselstegn på faste uttrykk.
Disse trinnene er hentet fra anerkjente kilder innen søketeknikk og systematisk litteratursøk, og kan brukes i de fleste fagdatabaser.
Hva er dokumentert – og hva er fortsatt usikkert?
| Etablert kunnskap | Uklart eller mindre dokumentert |
|---|---|
| Bruk av synonymer med OR øker treffbredden betydelig. | Hvor mange synonymer som trengs per søk, varierer og er ikke standardisert. |
| Trunkering med * fungerer pålitelig i de fleste databaser. | Ikke alle søkemotorer støtter trunkering på samme måte. |
| Indekseringssjekk av relevante artikler avslører korrekte emneord. | Indekseringen kan være inkonsistent mellom ulike databaser. |
| Fritekstsøk er en god start når emneordet er ukjent. | Fritekstsøk kan gi mye støy og krever etterarbeid. |
Hvorfor oppstår problemet med ukjente søkeord i det hele tatt?
Problemet oppstår fordi fagspråk og dagligspråk ofte er forskjellige. En database som PubMed bruker medisinske emneord, mens en journalist eller student kanskje kjenner fenomenet under et mer allment navn. I tillegg kan samme fenomen ha flere fagbetegnelser på tvers av disipliner. Derfor er det å lete etter riktig søkeord en grunnleggende ferdighet i all forskningsformidling og litteratursøk.
For den som ønsker en grundig innføring i hvordan søkestrukturer bygges opp, finnes det egne Forskningsmetoder – Komplett guide til forskningsdesign som går i dybden på metodiske valg.
Hvilke kilder og ressurser kan gi deg videre hjelp?
De mest relevante kildene i dette feltet er Nasjonalbiblioteket, som gir søketips om fraser og trunkering, Søk & Skriv, som dekker grunnleggende søketeknikker, synonymer og boolske operatorer, og Litteratursøk-bloggen, som fokuserer på emneord, fritekst og indeksering. DigitaltMuseum er også en nyttig ressurs for søk med flere ord, eksakt frase og emneord.
Hva er det viktigste å ta med seg?
Når søkeordet er ukjent, er nøkkelen å bruke flere teknikker parallelt: synonymer, fritekstsøk, trunkering, anførselstegn og emneordregistre. Kombinasjonen av disse metodene, sammen med en systematisk tilnærming, gjør at du kan finne relevant litteratur selv når du ikke kjenner den riktige termen fra starten av. For en bredere tilnærming til helse og livsstil, kan Kost og mosjon – komplett guide for fysisk og psykisk helse være en nyttig ressurs.
Ofte stilte spørsmål om ukjente søkeord
Hva gjør jeg hvis jeg ikke får noen treff i det hele tatt?
Prøv fritekstsøk med enklere ord, eller bytt til en annen database. Sjekk også om du har skrevet ordene riktig.
Hvor mange synonymer bør jeg bruke i ett søk?
Det finnes ingen fast regel, men 3–5 synonymer per begrep er et godt utgangspunkt. Flere kan gi for mye støy.
Fungerer trunkering med * i alle databaser?
De fleste fagdatabaser støtter trunkering, men syntaksen kan variere. Noen bruker ? eller $ i stedet for *.
Hva er forskjellen på fritekstsøk og emneordssøk?
Fritekstsøk matcher ord i hele teksten, mens emneordssøk bare søker i databasens kontrollerte vokabular.
Hvordan finner jeg riktig MeSH-term for søket mitt?
Søk opp en relevant artikkel i PubMed og se hvilke MeSH-termer den er indeksert med. Bruk dem i ditt eget søk.
Kan jeg bruke Google til å finne ukjente søkeord?
Google kan være nyttig for å identifisere synonymer og se hvilke ord som brukes i fagmiljøer, men ikke for kontrollerte emneord.
Hva betyr det når en database sier “ingen treff”?
Det betyr at ingen dokumenter i databasen matcher søkeordene dine. Prøv færre eller andre ord, eller bytt database.
Hvorfor får jeg mange irrelevante treff?
Du bruker sannsynligvis for generelle ord. Prøv å avgrense med NOT, eller bruk anførselstegn for å låse en frase.
Bør jeg alltid bruke OR mellom synonymer?
Ja, OR er den korrekte operatoren for å inkludere flere alternativer. AND snevrer inn søket og bør brukes til andre formål.
Hva er den vanligste feilen når søkeordet er ukjent?
Å stole på ett enkelt ord. Løsningen er alltid å bruke flere synonymer og kombinere med andre søketeknikker.
