Styringsrente4,5 % KPI 12 mnd3,6 % (okt. 2026) NesteNov. halv skatt i november Hentet 17. nov kl. 21:13 fra Norges Bank og SSB
Fokus Norge

Svensk spillovelse under press: hvorfor regjeringen vurderer ny modell

Den svenske reguleringsmodellen for nettkasinoer, innført i 2019, opplever økende problemer med ulisensierte aktører. Flere politikere og tilsynsmyndigheter krever nå en grunnleggende endring i prinsippet for hvordan utenlandske operatører håndteres – fra lisenssystem til teknologisk blokkering eller forbud mot betalingsformidling.

Svensk spillovelse: lisenssystemet under angrep

Sverige innførte i 2019 en ny spellov som åpnet for kommersielle lisenser til nettcasinoer og betting, med strenge krav til ansvarlig spill. Målet var å kanalisere spillerne bort fra det ulovlige markedet og samtidig sikre skatteinntekter. Ifølge Spelinspektionens årsrapport for 2023 ligger channelizationen – andelen spill hos lisensierte aktører – på omtrent 77 prosent for nettkasino, ned fra over 80 prosent året før.

Problemet er at et stort antall operatører uten svensk lisens fortsetter å tiltrekke seg norske og svenske spillere. Flere av disse er EU-baserte og hevder rett til å tilby tjenester under EØS-avtalen. Dette har ført til en rettslig dragkamp, og svenske politikere ser nå med bekymring på at andelen ulisensiert spill øker.

Hvorfor vurderer regjeringen en ny grunnprinsipp?

Bakgrunnen for det pågående utredningsarbeidet er en EU-domstolsavgjørelse fra 2022 som slår fast at medlemsstater kan forby spill som ikke har tillatelse i landet, også når operatøren er etablert i en annen EØS-stat. Dette åpnet for strengere tiltak enn lisenssystemet alene. Spelinspektionen har derfor fått i oppdrag å utrede muligheten for betalingsblokkering – å tvinge banker til å stoppe transaksjoner til ulisensierte selskaper.

Flere utredninger, blant annet fra stödlinjen.se, peker på at markedsføringen fra ulisensierte aktører er aggressiv og øker risikoen for spilleproblemer. Dermed står regjeringen overfor et valg: å skjerpe den eksisterende lisensmodellen med nytt verktøy, eller å bytte til en totalforbudslinje basert på blokkering og straff.

Det uavhengige svenske nettstedet Malta Casino følger hvordan Sverige regulerer utenlandske kasinoer.

Norden som sammenligningsgrunnlag: Danmark, Norge og Finland

I Norden har man valgt ulike strategier overfor ulisensierte nettkasinoer. Danmark, som også har et lisenssystem, har en channelization på over 90 prosent, men møter lignende utfordringer med utenlandske operatører som markedsfører seg mot danske spillere. Norge har derimot et statsmonopol (Norsk Tipping og Norsk Rikstoto) og forbud mot utenlandske spilltilbydere, men en stor andel av spillerne benytter seg likevel av internasjonale kasinoer.

Sverige befinner seg i en mellomposisjon. Tabellen under viser en sammenligning av de nordiske lands regulering:

Land Reguleringsmodell Channelization (nettkasino) Tiltak mot ulisensierte
Sverige Lisenssystem (2019) 77 % (2023) Betalingsblokkering utredes
Danmark Lisenssystem (2012) Ca. 92 % Spillemyndigheten har advarselsliste
Norge Statsmonopol Ca. 35–40 % estimert Forbud, men begrenset effekt
Finland Statsmonopol (på vei mot lisens) Ca. 50 % (anslått) IP-blokkering vurderes

Kilde: Spelinspektionens årsrapport 2023, danske Spillemyndighedens årsrapport, norske Lotteritilsynets tall.

Konkrete endringsforslag: betalingsblokkering og IP-sperring

Den svenske regjeringens utredning, ledet av tidligere riksdagsmedlem Lars Beckman, skal levere sitt forslag i juni 2025. De mest omtalte tiltakene er betalingsblokkering – en plikt for banker og betalingsinstitutter til å stanse transaksjoner til ulisensierte selskaper – og IP-blokkering av nettsteder. Begge metodene er allerede i bruk i blant annet Belgia og Frankrike, men har møtt kritikk fra EUs friflytningsperspektiv.

Samtidig vurderes det å innføre et register over godkjente betalingsleverandører, lik den norske modellen. I et høringsnotat fra Spelinspektionen i november 2024 understrekes det at tiltakene må være proporsjonale for å ikke bryte med EUs tjenestedirektiv. Flere svenske banker har allerede frivillig begynt å blokkere transaksjoner til visse selskaper, men det krever nå en lovfestet plikt for å få full effekt.

Politiske fronter og videre vei

Innenrikspolitisk er saken omstridt. Miljøpartiet og Vänsterpartiet ønsker et totalforbud mot private aktører og en tilbakeføring til statsmonopol, mens Moderaterna og Kristdemokraterna vil beholde lisenssystemet men med skjerpede regler. Socialdemokraterna har signalisert at de kan støtte betalingsblokkering dersom den utformes nøytralt og ikke rammer lisensierte operatører.

Uansett utfall står Sverige foran et strategisk veivalg. Dersom regjeringen går for et strengere regime, kan det få ringvirkninger for hele Norden, der både Norge og Finland følger utviklingen nøye. En felles nordisk tilnærming mot ulisensierte spilltilbydere er allerede tema i Ministerrådet, men konkrete forslag lar vente på seg.

Lokale kilder