Lønn for regnskapsfører i 2026: snitt og median

Høye lønninger trekker gjennomsnittet opp. Medianen er derfor et bedre utgangspunkt når du vil sammenligne lønnen din med den midterste lønnstakeren i yrket.

Tallene er omregnet til heltid og skiller ikke mellom regnskapsførere med og uten statsautorisasjon. Månedslønnen inkluderer bonus og uregelmessige tillegg, men ikke overtidsbetaling.

Hva er vanlig lønn for en regnskapsfører?

Den midterste halvparten av arbeidsforholdene ligger mellom 53 280 og 72 610 kr i månedslønn. En fjerdedel ligger under den nedre grensen, og en fjerdedel over den øvre.

Gjennomsnittet ligger 4 650 kr over medianen. Høye lønninger trekker snittet opp, mens medianen deler arbeidsforholdene i to like store grupper. Les mer om forskjellen i oversikten over gjennomsnittslønn og medianlønn i Norge.

Hvor mye får en regnskapsfører utbetalt etter skatt?

Med medianlønnen som utgangspunkt er anslått utbetaling rundt 43 200 kr i en vanlig måned. Beregningen bruker 2026-satser, bare lønnsinntekt og standardfradrag, uten særfradrag.

Gjennomsnittlig skatt i eksemplet er omtrent 26,0 %. Netto årsbeløp delt på tolv blir rundt 45 500 kr, men det er ikke det samme som utbetalingen i en vanlig trekkmåned. Fordelingen av skattetrekk gjennom året forklarer forskjellen.

Bruk kalkulatoren med din egen lønn. Fradrag og andre inntekter kan endre resultatet. Du finner også forklaringer på siden om lønn etter skatt.

Hvor mye har lønnen økt siden 2020?

Gjennomsnittet økte med 3 280 kr fra 2024 til 2025, eller omtrent 5,2 %. Fra 2020 til 2025 var økningen 14 170 kr: 14 170 / 51 980 × 100 = 27,3 %.

Medianen økte med omtrent 27,2 % i samme femårsperiode. Dette er nominell lønnsvekst, uten justering for prisstigning. Endringen i statistikken er heller ikke et mål på lønnsøkningen til hver enkelt ansatt.

Hvordan varierer lønnen mellom sektorer og kjønn?

Privat sektor ligger 9 080 kr over kommunal sektor og 9 570 kr over statlig sektor i gjennomsnitt. Privat-tallet gjelder hele sektoren, ikke bare ansatte i regnskapsbyråer.

Forskjellen i gjennomsnitt er 8 280 kr i måneden. Tallene sammenligner grupper, ikke kvinner og menn med identisk erfaring, ansvar og arbeidsgiver. De viser derfor ikke hva kjønn alene betyr for lønnen.

Hva tjener en revisor sammenlignet med en regnskapsfører?

SSBs gruppe «Revisorer, regnskapsrådgivere», kode 2411, har høyere lønn enn regnskapsførere. Gruppen omfatter også regnskapsrådgivere, så tallene er ikke en ren oversikt over revisorlønn.

Forskjellen i median er 10 800 kr per måned. For revisorer og regnskapsrådgivere tilsvarer medianen 867 600 kr når den ganges med tolv. Anslått utbetaling etter 2026-satser er rundt 48 700 kr i en vanlig trekkmåned, med samme beregningsforutsetninger som over.

Du kan sammenligne flere yrker i lønnsoversikten.

Hvilken utdanning trenger du?

Ifølge Utdanning.no er bachelor i regnskap og revisjon og utdanning innen regnskapsøkonomi relevante veier inn i yrket. For statsautorisasjon kreves minst en bachelorgrad som dekker Finanstilsynets utdanningskrav.

Et kortere utdanningsløp innen regnskapsøkonomi er dermed ikke det samme som å oppfylle utdanningskravet til statsautorisasjon. Utdanningskravet er heller ikke en fullstendig beskrivelse av godkjenningsvilkårene. Sjekk kravene til studiet og autorisasjonen før du velger utdanning.

Statsautoriserte regnskapsførere må også vedlikeholde kompetansen gjennom obligatorisk etterutdanning. SSB-tallene her skiller ikke mellom ansatte med og uten statsautorisasjon.

Hva bør du sammenligne når du vurderer et lønnstilbud?

Erfaring, kompetanse og ansvar er relevante punkter i en lønnsvurdering, men statistikken gir ikke et bestemt kronetillegg for hvert av dem. Bruk median og lønnsspenn som referanse, ikke som en fasit for stillingen din.

1. Avklar fastlønn og variabel lønn. SSBs månedslønn inkluderer bonus og uregelmessige tillegg, men ikke overtidsbetaling. Et tilbud om ren fastlønn er derfor ikke direkte sammenlignbart med total månedslønn.
2. Beskriv ansvaret. Skill mellom løpende regnskapsarbeid, oppdragsansvar og rådgivning når du begrunner lønnskravet.
3. Sjekk arbeidstid og overtid. Be om en tydelig forklaring på hvordan ekstraarbeid håndteres. Les om reglene for overtidsbetaling.
4. Vurder hele tilbudet. Sammenlign også pensjon, betalt etterutdanning og ferieordning. Se hvordan feriepenger beregnes.