Engangsstønad 2026: 92 648 kroner per barn – hvem kan få?
Engangsstønaden er for deg som ikke har tjent opp rett til foreldrepenger. Den er skattefri, utbetales én gang og gis for hvert barn du føder eller adopterer.
Engangsstønaden er 92 648 kr per barn, skattefritt. Den gis ved fødsel eller adopsjon, først og fremst til mødre som ikke har rett til foreldrepenger. Du må ha vært medlem av folketrygden i 12 måneder før termin.
På denne siden
Engangsstønaden er en engangssum ved fødsel eller adopsjon for deg som ikke har hatt inntekt som gir rett til foreldrepenger. Beløpet er 92 648 kr for hvert barn, og det trekkes ikke skatt.
Nav oppgir samme sats for alle fødsler og adopsjoner fra 1. januar 2023. Det er Stortinget som fastsetter beløpet, så det har ikke fulgt grunnbeløpet, som økte til 136 549 kr i mai 2026.
Hvem har rett til engangsstønad?
Vanligvis må to krav være oppfylt:
- Du er mor til barnet. Mor har rett ved fødsel og ved adopsjon. Far, medmor eller en annen omsorgsperson kan få stønaden i noen bestemte situasjoner.
- Du er medlem av folketrygden. Du må ha vært sammenhengende medlem i minst 12 måneder rett før termindatoen eller adopsjonsdatoen. Bor du i Norge, er du vanligvis medlem.
Far eller medmor kan få engangsstønad blant annet når hen
- adopterer et barn alene
- overtar foreldreansvaret fordi den andre forelderen dør, og har hatt mindre samvær enn vanlig samvær etter barneloven
- overtar omsorgen fordi mor dør i forbindelse med fødselen eller omsorgsovertakelsen, og stønaden ikke allerede er utbetalt til mor
- innen 58 uker og 1 dag etter fødsel eller adopsjon har overtatt omsorgen med sikte på å få foreldreansvaret alene
Du har ikke rett til engangsstønad hvis du adopterer barnet til ektefellen din, eller hvis barnet du adopterer, er over 15 år. Studenter i Norge har som hovedregel rett, og det samme gjelder som hovedregel studenter i utlandet med lån eller stipend fra Lånekassen.
Engangsstønad eller foreldrepenger?
Du kan ikke få både engangsstønad og foreldrepenger for samme barn. Har du hatt inntekt i minst 6 av de 10 siste månedene, og minst 68 275 kr omregnet til årsinntekt, har du normalt rett til foreldrepenger. Du kan likevel velge engangsstønad. Når vedtaket om den ene ytelsen er fattet, kan valget ikke endres.
| Engangsstønad | Foreldrepenger | |
|---|---|---|
| Beløp | 92 648 kr per barn | Erstatter inntekt opptil 819 294 kr i året (6 G) |
| Skatt | Ingen skatt | Det trekkes skatt |
| Opptjening til sykepenger, dagpenger og AAP | Nei | Ja |
| Fedrekvote eller medmorkvote for den andre forelderen | Nei | Ja |
| Krav til inntekt | Ingen | 6 av 10 siste måneder og minst 68 275 kr |
Velger mor engangsstønad, kan far eller medmor fortsatt ha rett til foreldrepenger, men ikke til egen kvote. Da stilles det krav til mors aktivitet i perioden far eller medmor tar ut.
Regneeksempel: når lønner engangsstønad seg?
Eksempel: Hanne har hatt deltidsjobb med 120 000 kr i årsinntekt og har rett til foreldrepenger med 100 % dekning. Som mor kan hun selv ta 3 uker før termin, 15 uker mødrekvote og hele fellesperioden på 16 uker, til sammen 34 uker.
Med denne forenklingen går grensen ved en årsinntekt på rundt 141 700 kr. Fordi foreldrepengene skattlegges, ligger den reelle grensen noe høyere. Regnestykket tar ikke med at far eller medmor mister kvoten sin, eller at foreldrepenger gir opptjening til andre ytelser. Sjekk derfor hele familiens situasjon før du velger.
Når og hvordan søker du?
Frister
- Mor kan søke tidligst i 22. svangerskapsuke.
- Far eller medmor kan søke når hen har dato for foreldreansvar eller omsorgsovertakelse.
- Ved adopsjon kan du søke når du har dato for omsorgsovertakelsen.
- Senest 6 måneder etter at barnet er født eller adoptert. Søker du senere, mister du som hovedregel retten.
Du kan søke digitalt eller sende papirsøknad i posten. Ved fødsel legger du ved terminbekreftelse fra jordmor eller lege, datert i 22. svangerskapsuke eller senere. Er barnet født i utlandet og ikke registrert i folkeregisteret, trengs fødselsattest. Ved adopsjon legger du ved bekreftelse på datoen du overtok omsorgen, og adopsjonsbevillingen hvis du har den.
Nav oppgir en forventet saksbehandlingstid på 8 uker, og 3 måneder for internasjonale saker. Pengene kommer vanligvis 1 uke etter at søknaden er innvilget. Du kan følge saken på Dine foreldrepenger på nav.no.
Hva får du ved tvillinger, og hvis barnet dør?
Stønaden gis for hvert barn. Tvillinger gir dermed 2 × 92 648 = 185 296 kr, og trillinger gir 277 944 kr.
Alle levendefødte barn gir rett til engangsstønad, også hvis barnet dør kort tid etter fødselen. Er barnet dødfødt i 22. svangerskapsuke eller senere, kan du også få stønaden. Har mor søkt foreldrepenger uten at søknaden er behandlet, kan hun trekke den og søke engangsstønad i stedet. Er vedtaket allerede fattet, kan det ikke endres.
Hva gjelder hvis du er i utlandet?
Flytter du til utlandet eller skal være lenge borte før termin eller omsorgsovertakelse, må du gi beskjed til Nav, også hvis stønaden allerede er utbetalt. Vanlige ferier trenger du ikke melde fra om.
I et EØS-land kan du få engangsstønad hvis du fortsatt er medlem av folketrygden og oppfyller kravet om 12 måneders sammenhengende medlemskap. I land med trygdeavtale avgjør avtalen om stønaden kan utbetales.
Tips
Etter fødselen kan du søke barnetrygd, og senere kan kontantstøtte bli aktuelt hvis barnet ikke har fulltidsplass i barnehage. Er du alene om omsorgen, bør du også sjekke overgangsstønad.
Spørsmål og svar
Får jeg engangsstønad hvis jeg er student?
Som hovedregel ja. Studerer du i Norge, har du normalt rett til engangsstønad. Det samme gjelder som hovedregel hvis du studerer i utlandet med lån eller stipend fra Lånekassen. Studielån og stipend gir derimot ikke rett til foreldrepenger, så har du ikke jobbet ved siden av studiene, er engangsstønad vanligvis ytelsen som gjelder.
Påvirker engangsstønaden skatten eller andre ytelser?
Det trekkes ikke skatt av engangsstønaden, og den gir ikke feriepenger. Den gir heller ikke opptjening av rett til andre pengestøtter fra Nav, som sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger. Det skiller den fra foreldrepenger, som regnes som inntekt i opptjeningen. Det kan få betydning hvis du blir syk eller arbeidsledig kort tid etter permisjonen.
Kan jeg bytte fra engangsstønad til foreldrepenger senere?
Nei. Når du har fått vedtak om innvilgelse av engangsstønad eller foreldrepenger, kan du ikke gjøre om valget. Det følger både av Navs regler og av folketrygdloven. Er du usikker på hva du har rett til, kan du bruke Navs veiviser for foreldrepenger og engangsstønad før du sender søknaden.
Hva er engangsstønaden ment å dekke?
Ifølge Nav skal engangsstønaden bidra til å dekke noen av utgiftene ved å få barn. Den betales ut som én sum, vanligvis 1 uke etter at søknaden er innvilget. Stønaden erstatter ikke inntekt slik foreldrepenger gjør, og det stilles ikke krav til hva du har tjent. Har du lav inntekt etter fødselen, kan barnetrygd og andre ordninger fra Nav være aktuelle.
Kilder
- Nav – Engangsstønad
- Nav – Foreldrepenger
- Lovdata – Folketrygdloven kapittel 14
- Nav – Grunnbeløpet i folketrygden
Endringslogg
- 2. oktober 2026: Publisert. Tallene kontrollert mot kildene over.
Ser du en feil? Skriv til hello@fokusnorge.com, så retter vi den og noterer det her.