Foreldrepenger 2026: uker, kvoter og hvor mye du får

Foreldrepengeperioden er en samlet periode, ikke en full periode til hver forelder. Fordelingen i artikkelen gjelder når begge har rett til foreldrepenger – opptjeningen må vurderes for hver av dere.

Utbetalingen avhenger av ditt eget beregningsgrunnlag og dekningsgraden dere velger. Tjener du over Navs tak, må du undersøke om arbeidsgiveren dekker forskjellen.

Hvem har rett til foreldrepenger?

Nav oppgir tre grunnvilkår. Du må være medlem av folketrygden, ha hatt inntekt i minst 6 av de siste 10 månedene før foreldrepengene starter, og ha en inntekt som omregnet til årsinntekt er minst et halvt grunnbeløp.

• Medlemskap: Du må oppfylle kravet om medlemskap i folketrygden.
• Opptjening: Minst 6 av de siste 10 månedene må telle som opptjening.
• Minsteinntekt: Med grunnbeløpet fra 1. mai 2026 er grensen 68 275 kr i omregnet årsinntekt.

Minsteinntekten er altså ikke et krav om at du allerede må ha fått utbetalt 68 275 kr i opptjeningsperioden. Nav vurderer inntekten omregnet til et årsbeløp.

Det er heller ikke nødvendig at alle månedene består av vanlig lønn. Enkelte utbetalinger fra Nav, arbeidsgiver eller førstegangstjeneste kan telle. Har du mottatt ytelser eller hatt flere korte arbeidsforhold, bør du få Nav til å vurdere hvilke måneder som inngår.

Kravene gjelder den enkelte forelder. Dere bør derfor undersøke begge foreldrenes rettigheter før dere legger en felles plan. Fordelingen nedenfor gjelder når begge har rett til foreldrepenger.

Hvordan fordeles ukene mellom foreldrene?

Ved 100 % dekning og fødsel av ett barn består perioden av tre uker før fødselen, hver forelders kvote og en fellesperiode. De tre ukene før fødselen er inkludert i totalen på 49 uker.

Ved 80 % dekning oppgir Nav 19 uker mødrekvote og 19 uker fedre- eller medmorkvote. Dere får også en lengre fellesperiode. Bruk Navs planlegger for å se den konkrete fordelingen og sluttdatoen.

Kvotene er som hovedregel forbeholdt hver av foreldrene. Dere kan ikke behandle dem som en felles pott som fritt kan flyttes fordi én av dere helst vil jobbe. Har dere en særskilt situasjon, må dere avklare med Nav om andre regler gjelder.

Bør dere velge 80 eller 100 prosent?

100 % gir høyere løpende utbetaling, mens 80 % gir en lengre betalt periode. Det riktige valget avhenger først og fremst av hvor lenge dere ønsker å være hjemme, og hvor mye husholdningen trenger hver måned.

80 % betyr ikke at du får redusert betaling i de samme 49 ukene. Den lavere dekningsgraden kombineres med flere uker. Derfor er heller ikke samlet utbetaling automatisk 20 % lavere.

Hvis foreldrene har ulik inntekt, må dere regne på hver forelders grunnlag. Det holder ikke å bruke mors lønn på alle ukene eller legge inn familiens samlede inntekt som ett beregningsgrunnlag.

Sammenlign også med alternativet 100 % og deretter en periode uten foreldrepenger. Da må dere sette av penger til ukene uten utbetaling. Les om permisjon uten lønn og konsekvensene av den før dere bestemmer dere.

Valget av dekningsgrad gjøres i mors søknad, gjelder også far eller medmor og kan ikke endres senere. Avklar derfor budsjett, fordeling og eventuelle avtaler med arbeidsgiver før søknaden sendes.

Hvor mye får du hvis du tjener over 6G?

Nav dekker ikke inntekt over seks ganger grunnbeløpet i folketrygden. Med G på 136 549 kr fra 1. mai 2026 er regnestykket:

6 × 136 549 kr = 819 294 kr.

100 % dekning betyr dermed 100 % av beregningsgrunnlaget innenfor taket, ikke nødvendigvis 100 % av lønnen din. Du mister ikke retten til foreldrepenger fordi du tjener over taket, men den overskytende inntekten dekkes ikke av Nav.

Ved 80 % dekning brukes den reduserte satsen på grunnlaget innenfor taket. Du får altså ikke 80 % av en ubegrenset årslønn.

Hva er aktivitetskravet når far eller medmor tar fellesperioden?

Når far eller medmor tar ut fellesperioden, gjelder et aktivitetskrav til mor. Nav vurderer blant annet arbeid, studier og situasjoner der sykdom har betydning. At mor bare ønsker å være hjemme, er ikke i seg selv en avklaring av kravet.

Skill mellom egen kvote og fellesperioden når dere planlegger. Aktivitetskravet som omtales her, gjelder far eller medmors uttak av fellesperioden, ikke en generell regel om at mor må jobbe under hele den andre forelderens permisjon.

Få avklart aktivitet og dokumentasjon før dere legger en plan som avhenger av at far eller medmor bruker fellesukene. Dette er særlig nyttig dersom mor har uregelmessig arbeid, skal studere eller er syk.

Kan du dele opp perioden eller kombinere den med arbeid?

Foreldrepenger trenger ikke alltid tas ut som én sammenhengende periode. Uttaket kan deles opp og kombineres med arbeid. Den konkrete planen må passe med Navs regler og avtalen om fravær fra jobben.

Bruk Navs planlegger for foreldrepenger for å undersøke hvordan ulike uttak påvirker perioden. Skill mellom dekningsgraden dere velger og hvordan dere legger uttaket rundt arbeid.

Foreldrepengene må tas ut før barnet fyller tre år. Ved adopsjon er fristen tre år etter omsorgsovertakelsen. Får dere et nytt barn, må den gamle perioden være avsluttet før den nye foreldrepengeperioden starter.

En plan om å spare uker til senere bør derfor ha en konkret sluttdato. Rett til utbetaling fra Nav og retten til fravær fra arbeid er dessuten to forhold dere må avklare hver for seg.

Når er engangsstønad aktuelt?

Ifølge Nav er engangsstønaden 92 648 kr per barn. Det er en skattefri engangssum som kan være aktuell hvis du ikke har opptjent rett til foreldrepenger, for eksempel fordi du ikke oppfyller inntekts- eller opptjeningskravet.

Engangsstønad er et alternativ til foreldrepenger, ikke et ekstra beløp oppå foreldrepengene for samme mottaker. Du kan også velge engangsstønad selv om du har rett til foreldrepenger, men valget kan ikke senere omgjøres.

Ikke vurder valget bare ut fra den første utbetalingen. Sammenlign engangssummen med foreldrepengene du ellers ville hatt rett til gjennom din del av perioden. Ved lavt beregningsgrunnlag eller en uvanlig familiesituasjon bør Nav avklare alternativene før du velger.

Barnetrygd og kontantstøtte er egne ordninger med andre vilkår. De bør ikke blandes inn som en del av selve foreldrepengebeløpet.

Hva bør dere avklare før dere søker?

1. Kontroller opptjeningen for begge. Gå gjennom månedene før hver forelders uttak starter, og avklar hvilke inntekter eller ytelser som teller.
2. Undersøk beregningsgrunnlaget. Be om en avklaring hvis lønnen varierer eller inntekten kommer fra flere steder. Ikke legg automatisk høyeste lønnsmåned til grunn.
3. Sjekk arbeidsgiverens ordning. Avklar hvordan betalingen skjer, og hva avtalen sier om inntekt over Navs tak.
4. Lag et budsjett for begge dekningsgrader. Regn på hver forelders inntekt og eventuelle uker uten utbetaling.
5. Fordel kvoter og fellesperiode. Kontroller aktivitetskravet og planlegg rundt arbeid, studier og omsorg.
6. Kontroller sluttdatoen. Pass på fristen for uttak og at dere har valgt samme dekningsgrad før søknadene sendes.

Skal dere også planlegge ferie eller andre fraværsperioder, bør disse avklares separat med arbeidsgiveren. Velferdspermisjon med lønn er ikke det samme som foreldrepenger fra Nav.