Uføretrygd 2026: beregning, minstesatser og bunnfradrag

Nav bruker de tre beste inntektsårene blant de fem siste før uførhet, ikke bare den siste lønnen din. Inntekt over 6 G tas ikke med. Uføregrad og trygdetid kan påvirke beløpet, og minstesatsene fra mai gjelder ikke uendret gjennom hele kalenderåret.

Skal du jobbe ved siden av trygden, må du sjekke ditt personlige bunnfradrag. Fribeløpet øker fra oktober for dem som har hatt uføretrygd i minst to år uten endret uføregrad, med tilbakevirkende kraft til januar. Bunnfradraget er ikke en skattefri grense.

Hvordan beregner Nav uføretrygden din?

Nav tar utgangspunkt i pensjonsgivende inntekt før uførhet. Tidligere års inntekt oppjusteres til dagens verdi før beregningen, slik at gamle lønnsbeløp ikke sammenlignes direkte med dagens kroner.

1. Nav ser på de fem siste inntektsårene før uførhet.
2. De tre beste inntektsårene velges ut.
3. Gjennomsnittet av disse årene danner beregningsgrunnlaget, begrenset til 6 G.
4. Uføretrygden beregnes normalt som 66 % av grunnlaget, med tilpasning til blant annet uføregrad og trygdetid.

Grunnbeløpet i folketrygden, G, er 136 549 kr fra 1. mai 2026. Dermed er 6 G lik 819 294 kr. Inntekt over dette taket gir ikke høyere uføretrygd fra Nav.

Den siste årslønnen alene er derfor ikke nok til å beregne ytelsen. Har inntekten variert, bør du se på beregningsgrunnlaget i vedtaket fremfor å gange siste lønn med 66 %.

Hva er minstesatsene og maksimal uføretrygd i 2026?

Minsteytelsen gir et gulv for beregningen når tidligere inntekt er lav. Hvilken sats som gjelder, avhenger blant annet av om du er enslig eller lever med ektefelle eller samboer. Tabellen viser ordinære minstesatser ved full ytelse.

Maksimalbeløpet følger av 819 294 kr × 66 % = 540 734,04 kr, avrundet til hele kroner. Barnetillegg og eventuell uførepensjon fra andre ordninger er ikke med i dette beløpet.

Månedstallene er årsbeløpet delt på tolv, ikke en beregning av hva du får på konto. Skattetrekk, uføregrad og individuelle forhold påvirker utbetalingen. Satsene fra mai skal heller ikke brukes som om de gjaldt uendret gjennom hele kalenderåret 2026.

Hva gjelder for ung ufør?

Ung ufør har høyere minstesatser: 2,709 G ved ordinær sats og 2,959 G ved høy sats for enslige. Dette er særskilte minsteytelser, ikke et tillegg som legges oppå den ordinære uføretrygden.

Du bør ikke legge ung ufør-satsen til grunn bare fordi du er ung når du søker. Nav må vurdere om du omfattes av ordningen. Se etter dette i vedtaket, eller be Nav forklare hvilken minstesats som er brukt.

Hvor mye kan du tjene ved siden av uføretrygden?

Du kan kombinere uføretrygd med arbeid. De første 24 månedene er fribeløpet 0,4 G, tilsvarende 54 620 kr med grunnbeløpet fra 1. mai 2026. Fra 1. oktober 2026 øker fribeløpet til 1 G, 136 549 kr, for dem som har hatt uføretrygd i 2 år eller mer uten endring i uføregraden. Endringen har tilbakevirkende kraft til 1. januar 2026. Det er likevel ditt personlige bunnfradrag hos Nav du må bruke når du planlegger arbeidsinntekten.

«Inntektsgrense» heter nå «bunnfradrag» og er inntekt etter uførhet pluss fribeløpet. Ved gradert uføretrygd inngår dermed også forventet inntekt etter uførhet i bunnfradraget. Verken 54 620 kr eller 136 549 kr er derfor et felles samlet bunnfradrag for alle som mottar uføretrygd. Endringen skjer automatisk, og bunnfradraget vises på Din uføretrygd.

Inntekt over bunnfradraget kan redusere uføretrygden. Du mister ikke nødvendigvis hele utbetalingen fordi du tjener litt over bunnfradraget, men du bør ikke regne med å beholde hele trygden i tillegg til arbeidsinntekten.

Nav oppgir også et inntektstak på 80 % av inntekten før uførhet, oppjustert til dagens verdi. Dette er noe annet enn bunnfradraget der reduksjonen begynner: Inntektstaket avgjør når du ikke lenger får utbetalt uføretrygd for det aktuelle året.

Slik planlegger du arbeidsinntekten

1. Logg inn hos Nav og finn inntektsplanleggeren for uføretrygd.
2. Kontroller på Din uføretrygd hvilket personlig bunnfradrag som gjelder for deg og året du planlegger.
3. Legg inn forventet samlet arbeidsinntekt for året, ikke bare lønnen fra én ekstra jobb.
4. Oppdater anslaget dersom lønnen eller arbeidsmengden endrer seg.
5. Be om en egen vurdering dersom du også får barnetillegg eller uførepensjon fra en annen ordning.

Hvor mye kan du få i barnetillegg?

Ifølge Nav kan barnetillegget være inntil 0,4 G per barn per år. Med grunnbeløpet fra 1. mai 2026 tilsvarer det 54 619,60 kr per barn. Tillegget er behovsprøvd og gjelder barn under 18 år.

Det betyr at antall barn alene ikke avgjør hva du får. Inntekten som inngår i behovsprøvingen, kan redusere eller fjerne tillegget.

Nav oppgir at barnetillegget reduseres med 50 % av inntekten over fribeløpet. For hvert ekstra barn øker fribeløpet med 0,4 G. Beløpene er forskjellige fra bunnfradraget for arbeidsinntekt ved siden av selve uføretrygden.

Barnetillegg til uføretrygd er en annen ordning enn ordinær barnetrygd. Ikke bruk barnetrygdsatsen når du skal kontrollere beregningen av barnetillegget.

Hvordan påvirker skatt det du får utbetalt?

Uføretrygd er skattepliktig. Bruttobeløpene i tabellen er derfor ikke det samme som beløpet du får på konto. Skattekortet styrer det løpende trekket, mens den endelige skatten beregnes ut fra inntektene og fradragene dine for hele året.

Du kan ikke finne nettobeløpet ved bare å trekke 22 % fra uføretrygden. Skatten består av flere deler, og fradragene har betydning. Har du arbeidsinntekt eller andre utbetalinger i tillegg, må disse også inngå i vurderingen.

Sjekk skattekortet når uføretrygden blir innvilget, når arbeidsinntekten endrer seg, eller når du begynner å få utbetaling fra en pensjons- eller forsikringsordning. Les om hvordan tabelltrekk fungerer og hva som kan føre til restskatt.

Uføretrygd og alderspensjon er ulike ytelser. Ikke overfør satser eller skattefradrag fra en pensjonsberegning uten å kontrollere at de gjelder for utbetalingen din. Skatteetaten kan avklare skattekortet og den konkrete skattemessige behandlingen.

Kan du få uførepensjon fra arbeidsgiver i tillegg?

Nav opplyser at du kan ha rett til uførepensjon eller uføreforsikring fra andre enn Nav. Det kan for eksempel være gjennom KLP, Statens pensjonskasse, Oslo Pensjonsforsikring eller et forsikringsselskap.

Undersøk både tjenestepensjonen og eventuelle forsikringer gjennom arbeidsgiver eller fagforening. Et vedtak fra Nav forteller ikke alene hva andre ordninger kan utbetale.

• Finn ut hvem som administrerer pensjons- eller forsikringsordningen.
• Be om vilkårene for uføreytelse og hvordan du søker.
• Opplys om uføretrygden fra Nav når leverandøren ber om det.
• Spør hvordan arbeidsinntekt og Nav-ytelsen påvirker utbetalingen.

Ordningene kan ha egne regler og koordineres med uføretrygden. Du bør derfor ikke legge sammen en antatt Nav-utbetaling og en antatt forsikringsutbetaling uten å få beregningen bekreftet.

Hva bør du kontrollere i vedtaket fra Nav?

Begynn med beregningsgrunnlaget. Kontroller hvilke inntektsår som er brukt, hvilken uføregrad du har fått, og hvilken minstesats Nav har vurdert deg etter. Trygdetid kan også påvirke beløpet, så tabellsatsen er ikke nødvendigvis din personlige ytelse.

Deretter bør du skille mellom tre beløp: årlig brutto uføretrygd, forventet utbetaling etter skattetrekk og arbeidsinntekten du kan ha før ytelsen reduseres. Disse svarer på forskjellige spørsmål og bør ikke blandes sammen.

Hvis du sammenligner uføretrygd med arbeidsavklaringspenger, AAP, må du også skille mellom ordningenes beregningsregler og tillegg. At begge bruker en prosentsats av inntekt, betyr ikke at utbetalingen blir lik.

For tidspunktet pengene kommer på konto, se Navs utbetalingsdatoer. Utbetalingsdatoen sier ikke noe om hvilken årsinntekt eller sats som er brukt i vedtaket.