AFP 2026: avtalefestet pensjon i privat og offentlig sektor

AFP kommer ikke automatisk selv om du har opptjent alderspensjon. Arbeidsgiverens tilknytning til ordningen, arbeidshistorikken din og situasjonen ved uttak avgjør om du har rett til ytelsen.

Forskjellen mellom ordningene er særlig viktig hvis du vil fortsette å jobbe: Livsvarig AFP kan kombineres med arbeid, mens arbeidsinntekt kan redusere den eldre offentlige førtidspensjonen.

Hva er forskjellen på privat og offentlig AFP?

Den største forskjellen går mellom livsvarig AFP og den eldre offentlige førtidspensjonen. I de livsvarige ordningene kan du fortsette å jobbe samtidig som du får AFP. Den eldre offentlige ordningen forutsetter at du slutter helt eller delvis å arbeide.

AFP kommer ikke automatisk fordi du har rett til alderspensjon fra folketrygden. Det er ulike rettigheter med ulike vilkår. Du kan ha opptjent alderspensjon uten å ha rett til AFP.

Hvem kan få AFP i privat sektor?

Ifølge Nav krever privat AFP at du arbeider i en bedrift som er tilsluttet AFP-ordningen. Det er ikke nok at bedriften har en tjenestepensjonsordning, eller at den generelt følger en tariffavtale. Avklar konkret om arbeidsforholdet ditt er omfattet av AFP.

Du må også oppfylle ordningens personlige vilkår. Arbeidshistorikken din og situasjonen ved uttak har betydning. En bekreftelse på at dagens arbeidsgiver har AFP, er derfor ikke i seg selv en bekreftelse på at du får ytelsen.

• Sjekk arbeidsgiveren: Be om bekreftelse på at bedriften og arbeidsforholdet ditt er omfattet.
• Sjekk historikken: Få vurdert tidligere arbeidsforhold og eventuelle avbrudd.
• Sjekk uttaket: Avklar vilkårene før du slutter, bytter jobb eller avtaler en sluttpakke.

Privat AFP er livsvarig og tas ut som en ugradert ytelse. Du kan altså ikke velge eksempelvis halv AFP på samme måte som du kan velge delvis uttak av alderspensjon.

Må du ta ut alderspensjon samtidig?

Ved uttak av privat AFP før 70 år må du samtidig ta ut alderspensjon fra folketrygden. Ifølge Navs rundskriv gjelder dette kravet på uttakstidspunktet. Senere endringer i uttaksgraden for alderspensjonen påvirker ikke utbetalt AFP.

Du må dermed også ha rett til å starte alderspensjonen dersom du vil ta ut privat AFP tidlig. For deg født i 1963 eller senere krever uttak av alderspensjon før 67 år at opptjent pensjon ved 67 minst tilsvarer garantipensjon med høy sats. Nav oppgir denne satsen til 253 787 kr i året fra 1. mai 2026.

Beløpet er et vilkår for tidlig uttak av alderspensjon, ikke en AFP-sats. Les mer om vilkårene for pensjon fra 62 år, og få Nav til å kontrollere din konkrete rett til uttak.

Hva betyr kronetillegget på 19 200 kr?

Ifølge Navs rundskriv får privat AFP ved uttak før 67 år en livsvarig del og et kronetillegg på 19 200 kr i året. Kronetillegget tilsvarer 1 600 kr per måned. Fra 67 år består AFP av den livsvarige delen.

Dette er ikke størrelsen på hele AFP-pensjonen din. Den samlede utbetalingen avhenger også av den livsvarige delen og eventuelle andre tillegg du har rett til.

Navs rundskriv beskriver også et kompensasjonstillegg for årskullene 1944–1962. Det er en annen del av privat AFP og må ikke forveksles med kronetillegget.

Hvordan fungerer offentlig AFP for deg født i 1963 eller senere?

Statens pensjonskasse opplyser at AFP for disse årskullene er en livsvarig tilleggspensjon. Du kan ta den ut fleksibelt fra 62 år og kombinere den med arbeid. Den skal ikke forveksles med den eldre ordningen, der AFP erstatter arbeidsinntekt før 67 år.

Det er nyttig å skille mellom to spørsmål: Har du rett til AFP, og hvor stor blir den? Inntekten din inngår i beregningen, men opptjening alene sikrer ikke at du oppfyller vilkårene for å få ytelsen.

Hvilke ansettelsesvilkår gjelder?

Som hovedregel må du ha vært ansatt hos en AFP-arbeidsgiver i minst 7 av de siste 9 årene før fylte 62 år. Perioden regnes fra fylte 53 år. Reglene åpner for medregning av arbeid hos både offentlige og private AFP-arbeidsgivere.

Det gjelder også krav til stillingsandel. Forskriften beskriver blant annet en gjennomsnittlig stillingsandel på minst 20 % og krav knyttet til de siste tre årene før uttak. Som hovedregel må du være ansatt hos en AFP-arbeidsgiver når du tar ut pensjonen.

Dette er hovedtrekk, ikke en fullstendig vurdering av retten din. Overgangsregler og unntak kan være relevante for de første årskullene. Be pensjonsleverandøren vurdere akkurat ditt fødselsår og din arbeidshistorikk før du legger hovedregelen til grunn.

Hvordan beregnes det livsvarige påslaget?

Norsk RegnskapsStiftelse beskriver beregningen slik: 4,21 % av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G legges i en AFP-beholdning. Opptjeningen gjelder fra året du fyller 13 til og med året du fyller 61. Beholdningen deles på et delingstall ved uttak for å beregne årlig pensjon.

G er grunnbeløpet i folketrygden. Inntektsgrensen uttrykt i G endrer seg derfor når grunnbeløpet justeres.

Be derfor om en personlig beregning fremfor å bruke en fast prosent av den siste lønnen din. Arbeidshistorikk, inntekter gjennom livet og uttaksalder gjør at to personer med samme lønn i dag kan få ulik AFP.

Hva gjelder for offentlig ansatte født i 1962 eller tidligere?

Her er AFP en førtidspensjon mellom 62 og 67 år. Du må slutte helt eller delvis å jobbe, og arbeidsinntekt kan redusere utbetalingen. Reglene om å jobbe fritt ved siden av livsvarig AFP kan derfor ikke brukes på denne ordningen.

Nav oppgir blant annet disse vilkårene:

• Du må være ansatt hos en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjon helt frem til uttaket.
• Du må ha pensjonsgivende inntekt på minst 1 G på uttakstidspunktet og i året før.
• Du må ha opptjent pensjonspoeng i minst 10 år etter fylte 50 år.
• Du må ha hatt gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst 2 G i 10 år.

Med grunnbeløpet fra 1. mai 2026 er 1 G 136 549 kr og 2 G 273 098 kr. Pensjonsleverandøren må vurdere hvordan inntektskravene gjelder i saken din.

Har du arbeidsinntekt mens du mottar denne AFP-en, bør du avklare virkningen før du tar ekstravakter eller øker stillingen. Ikke bruk erfaringene til en kollega med livsvarig AFP som fasit for din utbetaling.

Hva bør du sjekke før du bytter jobb eller velger uttak?

Et jobbskifte kan få betydning for AFP-retten fordi ordningene har krav til ansettelse og tilknytning. Det samme gjelder hvis du planlegger å slutte før uttak. Ikke legg til grunn at tidligere år hos en AFP-arbeidsgiver alene er tilstrekkelig.

1. Avklar ordningen din. Finn ut om du tilhører privat AFP, livsvarig offentlig AFP eller eldre offentlig AFP.
2. Samle arbeidshistorikken. Noter arbeidsgivere, perioder, stillingsandeler og avbrudd som må vurderes.
3. Be om en individuell vilkårsvurdering. Gjør dette før du sier opp eller inngår en avtale som endrer arbeidsforholdet.
4. Sammenlign uttakstidspunkter. Be om beregninger som viser AFP, alderspensjon og tjenestepensjon hver for seg.
5. Vurder beløpet etter skatt. Bruk bruttoanslagene sammen med informasjon om skatt på pensjon, særlig hvis du skal fortsette å jobbe.

Planlegger du å arbeide videre som pensjonist, må du kontrollere reglene for hver pensjonsdel. Les også om arbeid og pensjon etter 67 år.

For yngre årskull bør du få bekreftet hvilken uttaksalder som gjelder før du lager en langsiktig plan. Pensjonsforliket legger opp til gradvis høyere aldersgrenser i takt med levealderen. En generell omtale av uttak fra 62 år er derfor ikke en garanti for alle fremtidige årskull.

Hva kan du få hvis du ikke har rett til offentlig AFP?

For offentlig ansatte som ikke oppfyller vilkårene for offentlig eller privat AFP, kan betinget tjenestepensjon være aktuelt. Dette er en egen ytelse, ikke en garanti for samme beløp som AFP.

Norsk RegnskapsStiftelse oppgir at opptjeningen er 3,0 % av inntekt opp til 7,1 G fra offentlige arbeidsgivere, fra 2020 og frem til fylte 62 år. Ordningen krever minst ett års arbeid i offentlig virksomhet etter 2019.

Be pensjonsleverandøren undersøke både AFP og betinget tjenestepensjon hvis du er usikker på kvalifikasjonen. Beregningen bør vise hva du faktisk kan få, ikke bare hva AFP ville vært dersom alle vilkårene var oppfylt.