Tjenestepensjon 2026: OTP i privat sektor og pensjon i det offentlige

Tjenestepensjon er pensjonsordningen arbeidsgiveren oppretter for de ansatte. Den kommer i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden, og hvordan den fungerer, avhenger av om du jobber i privat eller offentlig sektor.

I privat sektor er det lov om obligatorisk tjenestepensjon, OTP, som setter minstekravene: Arbeidsgiveren skal spare minst 2 % av lønnen din opp til 12 G. I staten, kommunene og helseforetakene har de ansatte offentlig tjenestepensjon, for eksempel i Statens pensjonskasse (SPK) eller KLP, med egne regler og livsvarig alderspensjon.

Hva er minstekravet til OTP?

Arbeidsgiveren skal hvert år betale inn minst 2 % av lønnen opp til 12 G. Med grunnbeløpet fra 1. mai 2026 på 136 549 kr er 12 G 1 638 588 kr. Innskuddet regnes fra første krone, og lønn over 12 G gir ikke innskudd etter minstekravet. Kostnadene til administrasjon av ordningen skal arbeidsgiveren dekke i tillegg.

Ifølge Skatteetaten har du rett til OTP når du er pliktig medlem av folketrygden, har fylt 13 år, arbeidsgiveren har plikt til å ha ordning og inntekten din er over 2 000 kr. Får du lønn fra en skattefri organisasjon, er grensen 10 000 kr. Du skal meldes inn fra første arbeidsdag.

Hvilke arbeidsgivere må ha OTP?

Plikten gjelder foretak som har minst ett av dette:

• to personer som begge har arbeidstid og lønn tilsvarende minst 75 % av full stilling
• én arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket med minst 75 % stilling
• personer med minst 20 % stilling hver, som til sammen utgjør minst to årsverk

Ordningen skal være opprettet innen seks måneder etter at vilkårene er oppfylt. Loven gjelder ikke foretak som har pensjonsordning etter lov eller tariffavtale for statlig eller kommunalt ansatte. En leder som bryter plikten, kan straffes med bøter eller fengsel i inntil to år.

Regneeksempel: så mye sparer arbeidsgiveren minst

Arbeidsgiveren kan velge en høyere sats innenfor rammene i pensjonslovene, ifølge Skatteetaten. Innskuddsplanen kan også gi et tilleggsinnskudd for den delen av lønnen som ligger mellom 7,1 og 12 G. Sjekk avtalen din hos pensjonsleverandøren.

Innskuddspensjon, hybridpensjon eller ytelsespensjon?

OTP kan etableres som innskuddspensjon, hybridpensjon eller ytelsespensjon. Innskuddspensjon er den vanligste, ifølge Skatteetaten.

Har du innskuddspensjon med egen investeringsportefølje, er det du som bærer risikoen for at verdien faller, med mindre noe annet er avtalt.

Når utbetales privat tjenestepensjon?

Fra innskuddspensjon kan du tidligst ta ut pensjon ved fylte 62 år, uavhengig av om du fortsatt jobber. Pensjonen blir ikke redusert av arbeidsinntekt, og du kan ta ut hele eller deler av den. Den årlige pensjonen må likevel utgjøre om lag 20 % av G, det vil si rundt 27 300 kr.

Utbetalingen skal vare i minst ti år og minst til du fyller 77 år. Velger du en lengre periode, blir de årlige utbetalingene lavere. Pensjonen kommer uansett til utbetaling ved fylte 75 år, med mindre du gir beskjed om noe annet.

Eksempel: Har du 800 000 kr i innskuddspensjon og starter uttak ved 62 år, må utbetalingen vare til du fyller 77, altså i minst 15 år. Det gir om lag 53 300 kr i året før avkastning og skatt. Les mer om pensjon fra 62 år og skatt på pensjon.

Hvordan fungerer offentlig tjenestepensjon?

Er du født i 1963 eller senere, tjener du opp offentlig tjenestepensjon i en påslagsordning som ble innført 1. januar 2020. Hos SPK settes det hvert år av:

• 5,7 % av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G, det vil si 969 498 kr
• 23,8 % av inntekten mellom 7,1 og 12 G, opp til 1 638 588 kr

Du betaler selv 2 % av lønnen, mens arbeidsgiveren dekker resten av premien. SPK oppgir at premien er rundt 13 % av lønnen, og at den dekker alderspensjon, AFP, uførepensjon og etterlattepensjon. Beholdningen reguleres med G hvert år til du tar ut pensjonen, også om du slutter i staten, og du tjener opp så lenge du jobber, frem til 75 år.

Alderspensjonen fra offentlig tjenestepensjon utbetales livsvarig, og fra 62 år kan den kombineres fritt med arbeid. Har du opptjening fra før 2020, beholdes den som en egen del. I tillegg kommer livsvarig AFP for dem som har rett til det. Ordningene er ikke direkte sammenlignbare med OTP, fordi reglene for regulering og utbetaling er forskjellige.

Slik sjekker du tjenestepensjonen din

1. Logg inn på Norsk Pensjon. Der får du en samlet oversikt over pensjonsavtalene dine og en beregning av hva du kan få.
2. Se i Skatteetatens tjeneste for inntekter og arbeidsforhold hvilken pensjonsinnretning arbeidsgiveren har oppgitt.
3. Spør arbeidsgiveren eller pensjonsleverandøren om innskuddssatsen og hvilken risikoprofil pengene står i.
4. Mangler ordningen, kan du tipse Skatteetaten, også anonymt.

Hva skjer når du bytter jobb?

Du beholder retten til pensjonen du har tjent opp. Har du innskuddspensjon, får du et pensjonskapitalbevis, og opptjeningen samles automatisk i din egen pensjonskonto hos den nye arbeidsgiverens leverandør, med mindre du reserverer deg. I offentlig sektor blir beholdningen stående og reguleres med G.

Er du selvstendig næringsdrivende eller frilanser, regnes du som utgangspunkt ikke som arbeidstaker og er ikke med i en arbeidsgivers ordning. Du kan da opprette en egen innskuddsordning med inntil 7 % av inntekten opp til 12 G, eller spare i IPS.